Huset vårt

Det føles godt å kunne starte å skrive en blogg om huset vårt. Nå har vi faktisk bodd i huset i 3 mnd, men ting tar tid. Bær med meg og la oss gå tilbake til begynnelsen.

Det var nemlig en lang og pinefull prosess å komme fram til status kjøp. Etter x-antall visninger, skuffelser og absurde budkriger i over 9 måneder, kunne vi endelig lene oss tilbake og kalle oss rettmessige eiere av ikke mindre enn en enebolig. Så mye tilbakelening har det forresten ikke blitt, eller vil det bli, for vi har kjøpt oss jobb, det er ikke tvil om det. Huset er gammelt, trekkfult og har behov for store doser kjærlighet. Bra vi har mye å gi da.

Drømmen om egen bolig har vi hatt lenge. I løpet av de 8 1/2 årene min kjære og jeg har vært sammen, har vi både leid, eid, leid og flyttet langt og lengre enn langt og tilbake igjen. Vi har faktisk flyttet hele 9 ganger. Vi har leid i en bygård i Trondheim sentrum, bodd i sokkel på Byåsen, eid blokkleilighet på Romolslia, leid i bygård i sentrum igjen, flyttet til Finnmark og forsvarsbolig i Lakselv, bodd i leilighet i Lakselv, flyttet til leilighetshotell på Bali og kommet hjem til sokkel på Byåsen igjen. Nå har vi skiftet kommune og eier enebolig på Melhus, rettere sagt, Søberg. Denne gangen mener vi alvor, og intensjonen er å bli her i langlang tid. Vi har fått oppfylt drømmen, nå mangler bare etappen med å fullføre slik at det blir som vi vil ha det.

Det er altså ingen fare for at denne bloggen blir en kortvarig affære. Vi snakker år. I første omgang gir vi dere en liten titt på den utvendige fasaden, så får jeg i god blogg-ånd ikke avsløre for mye i første innlegg. Jeg får prøve å holde dere nysgjerrig nok til at dere ønsker å trykke dere inn senere også.

Mannen posere villig ved inngangspartiet. Der har det allerede skjedd stor forandring, så følg med for intrikate før og etterbilder etterhvert.

Legg merke til epletreet. Epletre sier jeg bare!

Tomta er på over 1,5 mål, så her er det snuplass, garasje og masse muligheter. (Nei, det er ikke vår campingvogn. Den var leid inn for å få den rette "move-that-bus" feelingen, men det kom ikke så godt fram på bildet. Beklager)